Prosjektet var et samarbeid med Tuckey Design Studio & Thornström Brookfield Arkitekter. Det nye visningssenteret har en underordnet rolle i kulturlandskapet rundt Jostedalsvatnet. Det tar tydelig inspirasjon fra hvordan lokal, tradisjonell arkitektur håndterer bebyggelse i bratt terreng, med et delvis nedgravd murt fundament og en lettere trekonstruksjon over terreng. Et grep som her videreføres til å gi form til senterets lukkede, respektive utadrettede, funksjoner.

Entré, café og resepsjon – deler som krever synlighet, utsikt og lys – ligger i en luftig trekonstruksjon og har en langstrakt retning langs skråningen. I tillegg til utsyn mot fjorden har det et rikt overlys som flommer ned fra taklanterner. Utstillingsrommet – en introvert funksjon, med begrenset behov av dagslys og som skall kunne lukkes mot det øvrige senteret – er plassert i en solid og delvis nedgravd murkonstruksjon med bunn i nederste etasje. 

Smale åpninger i toppen slipper inn dagslys som reflekteres ned langs veggene og gir et indirekte, naturlig lys ned i det ellers mørke, dobbelthøye utstillingsrommet. Mot hovedtrappen åpnes en visuell kontakt mens trappeløpet beveger seg nedover. Den arkitektoniske oppdelingen av bygget i to distinkt ulike arkitektoniske uttrykk bidrar med å bryte ned skalaen på senteret. Sett fra den øvre veien mot Astruptunet har det synlige trebygget en beskjeden fremtoning i landskapet og etterligner hvordan tradisjonelle bygg forholder seg til de bratte fjellsidene.