Hva planlegger vi å gjøre med kirkene våre? I Vest-Europa, spesielt Nordvest-Europa, går folk i kirker i synkende antall. I Nederland, Belgia, Storbritannia og andre europeiske land, blir kirker solgt til private eiere og omgjort til barer, restauranter og kontorer. I Norge ser den tidligere statskirken – som fortsatt eier og bruker de fleste kirkene – også synkende antall menigheter. Nye «frikirker», nye religioner og et dramatisk økende antall ikke-praktiserende er noen av hovedårsakene til denne nedgangen. Denne tendensen er sterkest i de indre byene i de større byene i Norge, som huser de største og eldste kirkene med færrest tilhengere. Disse kirkene i indre by står stille - vakre, viktige og lite brukte. Er de på vei til pensjonisttilværelsen i form av museer? Skal de selges?

Nykirken er en kirke på Nordnes i Bergen. Selv om den kan romme opptil 750 sittende gudstjenester, er det et gjennomsnitt på 8 til 15 deltakere i disse dager. Selve bygningen er en kondensert versjon av Bergens historie. På 1600-tallet ble den reist fra erkebiskopens eksisterende katolske festning, den brant ned flere ganger og ble offer for den største eksplosjonen i norgeshistorien (1944). Den ble deretter bygget opp som en kopi av sitt tidligere jeg i støpt betong på 1950-tallet. På en måte viste denne sementeringen av bygningen en tro på tidløsheten i praksisen og bygningens betydning. Men til forskjell fra denne troen taler denne faste, betongformen nå til en minkende mengde.

Vårt prosjekt tar sikte på å både åpne kirken for byen, samt invitere byen inn. Ved hjelp av et dynamisk tekstil som fremhever både kirkens form og en ny passasje for byen, håper vi å bringe ny energi til bygningen. Ved å gjøre det store rommet elastisk i sin form og spre symbolene og bildene, tar vi sikte på å senke terskelen for alle å tilbringe tid, oppleve og uttrykke sin tro eller overbevisning i det.

Disse lette og flyttbare strukturene gir et nytt lag til kirkens allerede flerlagshistorie. Men i motsetning til betonglaget, tar vi sikte på å legge til et flytende lag, et lag som kanskje kan være en del av både kirkens nye form, og byens forhold til sine hellige bygninger. Som arkitekter deltar vi i forberedelsene. Vi skaper forutsetninger for nye typer samlinger, seremonier eller ritualer i kirken. Ved å stole på frivillige, menneskelig kraft og samarbeid mellom mennesker håper vi at handlingen med å forberede og konstruere rommet kontinuerlig kan engasjere både dagens hengivne og gi plass til det ennå ukjente. Scenen er satt, resultatet ligger i fremtiden.